Historie om utvikling av optisk fiber

En dag i 1870 dro den britiske fysikeren Tyndall til forelesningssalen til Royal Society for å snakke om prinsippet om total refleksjon av lys. Han gjorde et enkelt eksperiment: bor et hull i en tretønne fylt med vann, og bruk deretter en lampe til å sette lyset fra toppen av fatet. Vann lyser. Resultatene overrasket publikum. Det ble sett at det lysende vannet strømmet ut av det lille hullet i bøtta, vannet ble bøyd, og lyset ble bøyd, og lyset ble faktisk fanget av det bøyde vannet.

Det har blitt funnet at lys beveger seg langs en fin strøm av vin som kastes ut fra en tønne; det er også funnet at lys beveger seg langs en buet glassstang. Hvorfor er det sånn? Går ikke lyset rett inn lenger? Disse fenomenene fanget Tyndalls oppmerksomhet. Etter forskningen hans fant han ut at det er effekten av total refleksjon av lys [2]. Siden tettheten til medium som vann er større enn tettheten til omgivende materie (som luft), det vil si at lys skytes fra vann til luft. Når innfallsvinkelen er større enn en viss vinkel, forsvinner det brutte lyset og alle lys reflekteres tilbake i vannet. På overflaten ser det ut til at lyset bøyer seg fremover i strømmen.

Senere skapte folk en slags glassfiber med høy gjennomsiktighet og tykkelse som edderkoppsilke-glassfiber. Når lys kommer inn i glassfiberen i en passende vinkel, beveger lyset seg langs den buede glassfiberen. Siden denne fiberen kan brukes til å overføre lys, kalles den en optisk fiber.

2

Du kommer kanskje også til å like

Sende bookingforespørsel